Året er 2003 og Swansea møter Hull City i sesongens siste kamp i det som i dag tilsvarer Leage Two. Premissene før oppgjøret er enkle, med tap er de ute av ligasystemet, mens med seier vil de overleve. James Thomas scorer hat-trick, Leon Britton er nok en gang banens gigant og ti sesonger senere har de spilt seg inn i hjertene på alle som følger engelsk fotball. Her er historien bak suksessen til waliserne.

Vi starter med en oppsummering av viktige hendelser fra 2003, frem til i dag.

*2002/2003: Tony Petty selger klubben i januar etter et sterkt press fra supporterne. Klubben redder plassen i League Two i siste serierunde

* 2003/2004: Brian Flynn leder klubben til en tiendeplass og femte runde i FA Cupen, men får sparken. Inn kommer Kenny Jackett som taper sine første seks kamper som sjef.

* 2004/2005: Swansea sikrer opprykk til League One ved å slå Bury 1-0 borte i siste serierunde. Dette blir også siste sesong på Vetch Field.

*2005/2006: Swansea flytter inn på Liberty Stadium. Havner på 6.plass, men taper semifinalen i play-off. Vinner Football League Trophy.

*2006/2007: Jackett sier opp midt i sesongen, inn kommer Roberto Martinez.

*2007/2008: Swansea rykker opp til Championship.

*2008/2009: Ender på 8.plass i Championship.

*2009/2010: Martinez forlater klubben til fordel for Wigan. Paulo Sousa tar over.  Havner ett fattig poeng bak play-off plass.

*2010/2011: Sousa tar over Leicester. Brendan Rodgers tar over. Havner på tredjeplass og rykker opp til Premier League etter å ha slått Nottingham Forest og Reading i play-off. Blir dermed den første klubben fra Wales som spiller i Premier League.

*2011/2012: Swansea sjarmerer alle med offensiv og god fotball. Ligger i skrivende stund på 10.plass i Premier League.

Swansea nær utslettelse

Tony Petty kjøpte klubben for £1 pund i 2001, og det første han gjorde var å sparke syv spillere, terminere ytterligere åtte kontrakter mens de gjenværende av troppen ble satt på transfer-lista.

Med oss på laget til å fortelle historien har vi journaliststudent og Swansea-fan Matt Barroccu, som gir sine tanker rundt de mest sentrale hendelsene, spillerne og managerne bak den utrolige historien. Historien starter i 2002/2003 sesongen, hvor alt så helsvart ut for The Jacks. Alle sitater i denne artikkelen er fra Barroccu, med mindre annet er opplyst.

"Da vi skulle opp mot Hull City i den siste og avgjørende kampen i 02/03 sesongen slet vi fortsatt med ettervirkningene etter Tony Petty og hans eierskap. Han kjøpte opp klubben for kun £1 og var kun ute etter å tjene noen raske penger på klubben. Han skapte et totalt kaos i klubben i løpet av sin korte periode som eier. Vi var kun få timer unna utslettelse av skattemyndighetene da en lokal gruppe forretningsfolk kontaktet Petty og fikk overtalt ham til å ta et møte. Det var ikke første gang forskjellige grupperinger hadde forsøkt å få han vekk fra klubben, men han han var ikke interessert i å forlate klubben til tross for heftige protestaksjoner fra fansen. Til slutt fikk fansen nok, og under en hjemmekamp samlet det seg horder med illsinte fans som krevde hans avgang. Petty måtte forlate Vetch Field med livvakter. Fansen hadde skjønt at måten han drev klubben på ville sørge for dens undergang og ville sørge for at han ikke slapp unna med det. På grunn av frykt for sin egen sikkerhet ble møtet avholdt i Cardiff, og etter tøffe samtaler solgte han klubben for £20,000 i januar 2002."

De nye eierne tok umiddelbart kontakt med kreditorene de skyldte penger og fikk i stand en gunstig avtale som sørget for at klubben kunne leve videre. Likevel var klubben helt tom for penger, og fremtiden så alt annet enn lys ut. I tillegg til økonomiske problemer måtte det et mirakel til for at de ikke skulle rykke hodestups ut av ligasystemet.

"Klubben hadde en fot godt plantet i Conference noen uker før serien var ferdig, og det var vanskelig å se for seg noe annet utfall enn nedrykk. Plutselig slår vi Rochdale borte takket være en overtidsscoring av Marc Richards(nåværende Port Vale kaptein). Ut av det blå har vi en mulighet til å overleve, men klubben var avhengig av seier mot Hull i siste serierunde. Hull var den store favoritten til opprykk det året, men lå kun midt på tabellen. Likevel var det på papiret stor kvalitetsforskjell på lagene. Før kampen overbeviste vi oss selv om at vi ville komme tilbake uansett resultat, men innerst inne fryktet vi konsekvensene av et nedrykk. Vi vant 4-2 og beholdt plassen,  James Thomas ble den store helten og scoret hat-trick, inkludert en lobb fra over 40 meter. Vetch Field eksploderte i glede og fra den dagen har alt gått fremover for Swansea."

James Thomas ble tvunget til å legge opp i tidlig alder, men på grunn av sin hat-trick mot Hull vil han alltid være en helt blant fansen. Thomas en lokal gutt som har støttet Swansea hele livet, og er i dag sesongkortholder på Liberty Stadium.

Alan Tate og Leon Britton - De store heltene

James Thomas er likevel ikke den største helten av spillerne som spilte mot Hull i den avgjørende kampen. Alan Tate var på lån fra Manchester den sesongen, og har siden spilt over 280 kamper for klubben. Nåværende Wigan manager Roberto Martinez var en annen som spilte kampen, og senere ble en populær manager, mer om Martinez senere i artikkelen. Den største av dem alle er Leon Britton som var på utlån fra West Ham i 02/03 sesongen. Britton skaffet Swansea straffe i den avgjørende kampen mot Hull, og fra den gang har det godt slag i slag, han har vært blant lagets beste spiller i samtlige divisjoner og er nå aktuell for det engelske landslaget etter å ha spilt over 300 kamper for Swansea.

"Swansea har vært velsignet med spillere som Alan Tate og Leon Britton som har vært med fra de mørkeste stunder og frem til i dag. Begge ankom på lån, og bidro til at en klubb som var på full fart ut av ligasystemet holdt seg takket være seier i siste serierunde."

"Da det opprinnelige lånet til Alan Tate var over viste han frem en t-skjorte med påskriften «Once a Jack, Always a Jack», og ble umiddelbart en helt blant fansen. Noen år senere skrev han seg enda dypere inn i folkesjela til Swansea-supporterne. Vi møtte Carlisle i FA Trophy finalen på Millenium Stadium i Cardiff i 2006. Vi vant 2-1 og spillerne feiret med fansen, Tate tok i mot et walisisk flagg som han løp rundt stadion med. På flagget sto det «F*ck off Cardiff», noe som falt i god jord hos Swansea-fansen. I tillegg å ha vært lojal mot klubben i ni år har han gjennom handlinger som dette blitt en skikkelig legende i sør-Wales, og han vil trolig bli værende i byen når han en gang legger opp."

Tate har bare spilt en kamp for Swansea denne sesongen på grunn av en golfulykke. Tate fikk benet sitt presset mellom et tre og sin egen golfvogn, noe som resulterte i benbrudd og seks måneder på sidelinjen. Den største helten av de alle er Leon Britton. Han var spådd en lysende karriere da West Ham hentet han som 16-åring for £400,000. Etter hans første sesong på lån for Swansea samlet fansen inn penger for å få han til klubben på permanent basis, noe som har vist seg vel verdt bryderiet.

"Leon Britton er den andre som fortsatt er igjen i klubben fra "survival season". Allerede den sesongen var han en viktig brikke, og ble blant annet tildelt en straffe i den viktige kampen mot Hull som sørget for at vi utlignet. Han elsket klubben og var imponert over de sterke følelsene supporterne hadde for klubben, noe som til slutt sørget for at ble værende. Britton har vært sentral i klubbens utvikling og suksess. Da låneoppholdet opprinnelig var over, kom det ut spilleren gjerne kunne tenke seg en overgang hvis klubbene ble enige. Swansea hadde naturligvis ikke de pengene West Ham krevde i overgangssum, som på sin side ville ha igjen det de hadde betalt til Arsenal. Fansen tok grep og startet en kampanje som ble kalt "The Battle for Britton", fans gikk rundt med bøtter og samlet inn småpenger, mens andre arrangerte dugnad. Resten er historie. Britton signerte for klubben og til tross for kritiske røster fra såkalte eksperter om at han var for kortvokst til å lykkes på et høyt nivå, har han utviklet seg hele tiden. Han var en våre beste spillere i League Two, så i League One, så i Championship, og utrolig nok er han en av våre beste spillere i Premier League."

"Det er en eventyrhistorie, men den kunne fort endt annerledes. Sent i 2009 forhandlet han med klubben om ny kontrakt, da daværende manager Paulo Sousa snakket åpent ut om forhandlingene til pressen. Britton likte det dårlig og bestemte seg for å forlate klubben da kontrakten utløp, og signerte for Sheffield United. Dette var en av flere ting som sørget for et dårlig forhold mellom Sousa og styreformann Huw Jenkins, men istedenfor å få sparken ble Sousa ansatt som ny manager i Leicester av daværende Leicester eier Milan Mandaric. Flere Swansea-spillere uttalte seg kritisk om Sousa sin lederstil i etterkant, og de følte at han var sta og aldri var åpen for nye ideer. Inn kom Brendan Rodgers og moralen løftet seg i garderoben. Leon Britton spilte i mellomtiden for et lag med en helt annen filosofi enn den han var vant med fra Swansea og mistrivdes i Sheffield United. Seks måneder senere kom han tilbake til Swansea til intens glede for Swansea-fansen."

"Han scoret i oppgjøret mot Sheffield United, og mens de rykket ned til League One, sikret vi oss play-off og rykket opp til Premier League. Han scoret også det viktige åpningsmålet i semifinalen mot Nottingham Forest."

"I dag er Britton en av de beste ball-besittende midtbanespillerne i Premier League, og er høyaktuell for det engelske landslaget. Ikke verst for en spiller som nesten rykket ned til Conference i starten av karrieren. Leon har vært med på alt."

Artikkelen fortsetter under bildet...

Britton har skapt overskrifter denne sesongen med en høyere treffsikkerhet på pasningene enn selveste Xavi, og dermed best i Europa. Britton ble også den første spilleren i en kreativ rolle som klarte 100 % treff på pasningene i en kamp i Premier League.

Roberto Martinez - Helt og Judas

Brian Flynn var manager i skjebnesesongen som kulminerte i seieren over Hull. Inkludert Flynn har det vært seks forskjellige managere i sjefsstolen på Vetch Field frem til 2005, og senere Liberty Stadium. Blant disse finner vi Roberto Martinez, som var kaptein da klubben reddet plassen i 2003. Martinez førte klubben opp til Championship og var en veldig populær manager. Han hentet inn en del spanjoler og nederlendere og innførte en spillende spillestil, ikke ulik den Swansea spiller i dag. Han uttalte seg kritisk til spillere som forlot klubben til fordel for større lønningsposer. Da han forlot klubben til fordel for Wigan og Premier League i 2009 skapte det furore hos deler av fansen. Matt Barrucco forklarer forholdet til den tidligere manageren slik:

"Mange ser på Martinez som man ser på en eks-kjæreste. Hun forlot deg for en annen og du føler deg bitter og oppskaket, men i hovedsak fordi du brydde seg så mye om henne. Det var slik den sagaen utviklet seg."

"Martinez fortalte pressen at han ble tvunget ut av klubben som spiller, og hvis han skulle forlate Swansea som manager måtte de gjøre det samme igjen. Fansen elsket slike kommentarer, og suksessen vi hadde under Martinez skapte stor interesse i media. Historien med Martinez startet også i 2003, han var en av mange som ankom klubben den sesongen og hans rolige tilstedeværelse og fotballintelligens var med å forme klubben til det den er i dag.  Ryktene sier at Martinez ble sparket ut av klubben fordi han krevde mer av omgivelsene enn manager Kenny Jackett. Fansen mislikte dette sterkt, da han var selve kjernen i laget, kaptein og en stor inspirasjon for de yngre spillerne på laget. Det var derfor et stort tap da han dro til Chester for å være spillende manager der. Seks måneder senere fikk Jackett sparken og Martinez ble ansatt som manager. Martinez kom med en ny filosofi, en ny formasjon og vi spilte helt fantastisk fotball. Vi stormet gjennom League One med 92 poeng og måten vi spilte fotball på skapte overskrifter i de største avisene."

Artikkelen fortsetter under bildet...

 

Ut av det blå tok Martinez over Wigan sommeren 2009. Det var tungt å svelge for supporterne.

"Til tross for gode resultater var det ingen som var bekymret for at han skulle gå. Derfor var det smertefullt da han forlot oss til fordel for Wigan, og ingen skjønte helt hvorfor. Var det på grunn av pengene eller på grunn av hans gode forholdt til Wigan eier Dave Whelan? Det kan umulig å ha vært ambisjoner som lå bak, siden Wigan er kjent som en by hvor rugby står i fokus og klubben har få supportere. Mens Wigan kjempet mot nedrykk i Premier League var vi på vei opp og frem med en ny stadion og en spillestil som knapt var blitt sett tidligere på de britiske øyer. I tillegg tok han med seg deler av trenerteamet og toppscorer Jason Scotland, noe som strødde ekstra salt i såret. Han burde forlatt oss med verdighet og sørget for at det fansen ville huske var de gode minnene og resultatene. Isteden forlot han oss med en dårlig smak I munnen og mange fans foraktet mannen som hadde løyet om sine intensjoner. Han hadde pratet høyt om spillere som forlot klubben i jakt på grønnere gress, og slaktet de. Nå var han en av de selv og flere supportere gikk så langt i å kalle han Judas. Tre år senere har de fleste reflektert mer over saken, og hvis du spør noen om Martinez nå vil de trolig si at han var fantastisk for klubben. Det er bare synd at han ikke forlot klubben på en mer verdig måte, men slik er fotballen."

Inn kom Paolo Sousa, en langt mer defensivt orientert trener enn sin forgjenger. Vi lurte på om Rodgers i hovedsak har bygget videre på det fundamentet som Martinez bygget opp under sin tid i klubben eller om Rodgers er sin egen herre i så måte.

"Mange mener at Rodgers bygger videre på de prinsippene som Martinez innførte i klubben med stort hell, noe som nok stemmer til en viss grad, men Rodgers har nok også tjent på de defensive tiltakene Sousa innførte under sin tid. Martinez sitt lag var veldig spennende å se på med sin offensive stil, var mye av grunnen til at vi ikke rykket opp til Premier League med han som trener at laget ikke hadde noen form for defensiv struktur, og særlig slapp vi inn mye mål på dødball. Det var rett og slett dårlig organisering, og vi glipp av mange poeng på grunn av at vi slapp inn billige mål. Da Sousa kom inn snudde han helt om på alt og konsentrerte seg om det defensive. Som et resultat av det kunne daværende keeper notere seg for 23 kamper uten baklengsmål den sesongen, men nå var problemet at vi knapt scoret mål. Dermed endte vi rett bak play-off for andre år på rad, denne gang misset vi ut i siste serierunde da vi kun klarte 0-0 hjemme mot Doncaster Rovers."

"Da Rodgers kom inn introduserte han offensiv fotball igjen, men beholdt litt av den defensive organiseringen som hadde vært en suksess under hans forgjenger Sousa. Siden vi begynte å score mål igjen fikk ble Rodgers tidlig en favoritt blant fansen. Rodgers har på en måte videreutviklet det beste fra begge sine forgjengere og bygget et nærmest komplett lag som kan hamle opp med de beste."

Fjorårets sesong endte som kjent med opprykk til Premier League. Scott Sinclair ble den store helten da han fulgte i James Thomas sine fotspor og scoret hat-trick i en avgjørende kamp. Denne gangen sørget hat-tricket for opprykk til Premier League på bekostning av finalemotstander Reading.

Artikkelen fortsetter under bildet...

Fortiden og fremtiden

Sist gang Swansea var i Premier League var John Toshack manager. Han var kun 28 år da han tok over Swansea I 1978 og er den yngste manageren noensinne i det engelske ligasystemet. Toshack tok over laget da de var i fjerdedivisjon, tilsvarende League Two lag i dag. Swansea gjennomførte da en tilsvarende reise gjennom ligasystemet slik de har gjort nå, bare på enda kortere tid. Allerede i 81/82 sesongen var de tilbake i det gjeveste selskap. Dessverre ble det kortvarig lykke for Waliserne, og allerede i 1986 var de tilbake i fjerdedivisjon. Derfor er det naturlig å spørre spørsmålet om suksessen også denne gang bare er et blaff, eller om de har det som skal til for å holde seg i Premier League i lang tid fremover.

"Vi har vært i den øverste divisjonen før, og gjorde det til tider veldig bra. Daværende manager John Toshack brukte dessverre store summer på spillere og måtte levere suksess for å holde klubben gående økonomisk. Det gikk ikke i det lange løp, og da vi først rykket ned fra det øverste nivået sank vi som en stein nedover i systemet."

"Denne gangen har vi en langt mer fornuftig tankegang, vi handler klokt på overgangsmarkedet. Vi har en klar strategi på å kjøpe billige, unge spillere som kan selges med overskudd. Mange klubber har tatt i bruk den strategien for å bygge sin egen suksess, både på og utenfor banen. Filosofien vi har kjørt de siste årene betyr at vi har satt av penger til gråværsdagene kommer, så vi har råd til å bruke litt penger hvis det er behov for det. Basert på dette, og våre prestasjoner så langt i år, må selv Cardiff-fansen innse at vi nå er en klubb å regne med i engelsk fotball, og en klubb som vil fortsette å underholde nøytrale supportere med vår dominerende spillestil i flere år fremover. Og hvis det blir slik er det ingen som vil klage. Swansea City er en attraksjon for Premier League. Hva er neste steg? Europa? Hvis man ser på utviklingen til klubben siden vendepunktet mot Hull City i 2003 vil man være dum hvis man vedder i mot."

Så får man bare vente å se hvor eventyret ender, kanskje er de i Europa allerede neste år, kanskje er de tilbake i League Two allerede i 2015? Historien viser at man aldri kan spå fremtiden til Swansea City Football Club.

Vi retter en stor takk til Matt Barroccu, og er du interessert i Swansea anbefaler vi bloggen hans.

Skrevet av: Steinar Moe