Kenny Dalglish har sørget for at optimismen er tilbake på Anfield, og de røde fra Anfield har begynt å tro på at en ny storhetstid er på vei. I kulissene bak sitter mannen som har lært talentutvikling og speideryrket av Arsène Wenger og forhandlingsteknikk av Daniel Levy, Damien Comolli. Kan franskmannens kunnskaper løfte Liverpool tilbake?

Han har hentet spillere som Dimitar Berbatov, Gael Clichy, Luka Modric og Luis Suarez til engelsk fotball, og var den første mannen som ble hentet inn til Liverpool da John W. Henry tok over klubben i 2010. Han er ansatt som sportsdirektør, den samme tittelen han hadde tre år i Tottenham, han har også jobbet med Arsène Wenger både i Monaco og syv sesonger som speider i Arsenal. Mange mener at Comolli skal ha mye av æren for Tottenham sin fremgang de siste sesongene, selv om han paradoksalt nok ble sparket da Harry Redknapp ble ansatt og fremgangen startet for alvor.

 

Jobbet seg oppover

Comolli var selv aktiv fotballspiller som ung, men innså at han ikke hadde det som skulle til for å bli en spiller på toppnivå. Like fullt var han innstilt på at det var fotball han skulle jobbe med. Samtidig som han fullførte jusstudier tok han trenerlisens og var trener for AS Monaco sitt juniorlag som han gjorde sine saker bra med. Arsène Wenger var på samme tidspunkt trener for AS Monaco og må ha lagt merke til den ambisiøse unge mannen.

Arsène Wenger flyttet etterhvert til Japan og tok over Nagoya Grampus Eight. Comolli flyttet til samme land ett år senere, som ungdomstrener og utviklingsansvarlig for Nagasaki. Etter atten imponerende måneder i Japan takket Wenger ja til Arsenal og har siden satt preg på engelsk fotball, kjent for sin offensive fotball, talentutvikling og øye for unge talenter.

Et år senere sendte Wenger et jobbtilbud til sin gamle juniortrener fra tiden i Monaco. Sjefsspeider for Europa lød Comolli sin nye tittel, en høyprofilert stilling i en stor europeisk klubb for en i midten i tjueårene med minimal erfaring. Comolli ble i Arsenal i syv sesonger, hvor han blant annet ble kreditert funnene av Kolo Tourè, Gäel Clichy, og Emmanuel Ebouè. Etter syv sesonger under Wengers vinger søkte han nye utfordringer og ble ansatt som sportsdirektør i franske AS Saint-Ètienne i 2004. Han hadde følgende å si om Wenger da han takket for seg i Arsenal:

«Vi har jobbet sammen i nærmere tolv år(Monaco, Japan, Arsenal. Journ.am) og jeg kunne ikke hatt en bedre mentor. Han har delt sine kunnskaper med meg og for det er jeg veldig takknemlig.»

 

Tiden i Tottenham

 

Jobben i AS Saint-Ètienne var hans første som sportsdirektør og ble en kort, men nyttig erfaring. Allerede i 2005 var han tilbake i England, denne gang for Arsenals nord-london rival Tottenham som sportsdirektør.

Skal man analysere Comolli og fruktene av hans arbeid er det mest naturlig å se på de tre årene han fikk i jobben som fotballdirektør i Tottenham. For å kunne konkludere om han gjorde en god eller dårlig jobb er det flere aspekter som må vurderes. Hvilken innflytelse hadde signeringene på lagets prestasjoner, hvordan har spilleren utviklet seg fra han signerte, enten det er i Tottenham eller en annen klubb og til slutt det økonomiske aspektet. Vi ser bort fra tiden i Arsenal siden han som speider hadde liten innflytelse rundt signeringer.

Ved løpet av de tre årene Comolli var i spurs kom intet mindre enn 26 spillere inn dørene, da er det ikke inkludert spillere som kom gratis til junior/reservelag som aldri har vært i nærheten av førstelaget.

Signeringene kan deles opp i fire grupper:

Suksessfulle signeringer, spillere som har steget i markedsverdi og hevet laget. Disse utgjør 8 av 26, blant annet Berbatov, Modric og Bale.

Spillere som ikke slo til i Tottenham, men som har vært gode i andre klubber. Disse utgjør 3 av 26, blant annet Darren Bent, Kevin Prince Boateng og Adel Taarabt.

Signeringer som overhodet ikke slo til hverken sportslig og har påført økonomisk tap. Disse utgjør 7 av 26, blant annet Gregorz Rasiak, David Bentley og Ricardo Rocha.

Til slutt har vi det som kan kalles nøytrale signeringer, spillere som ikke faller under suksess eller feilsigneringer. Disse utgjør 8 av 26, blant annet Danny Murphy, Mido og Pascal Chimbonda.

Vi kan da konkludere med at 40 % av signeringene han gjorde i Tottenham var suksessfulle, mens 25 % aldri slo til.

 

Arven etter Comolli

 

Da Tottenham for første gang kvalifiserte seg til Champions League var åtte av spillerne Comolli kjøpte en viktig del av førstelaget. Og hvis man sammenligner startelleveren Tottenham hadde før Comolli kom, med den som var da han dro ville de fleste være enig i at signeringene styrket Tottenham betraktelig.

I tillegg har mange av spillerne utviklet seg i positiv retning, Modric, Kaboul, Boateng, Taarabt og Assou-Ekotto var alle under 22 år da de signerte, og har siden utviklet seg til kvalitetsspillere. Gjennomsnittsalderen på signeringene under Comolli var 23.5 år, noe som er et tegn på at handlingen ikke bare var for kortsiktig suksess, men også investeringer med muligheter for videre salg med økonomisk gevinst. Vi tar en nærmere gikk på økonomien.

Tottenham betalte rundt 195 millioner pund for spillere i Comolli-perioden. 17 av spillerne har den gang forlatt klubben for til sammen rundt 80 millioner pund. Blant disse er det store tap på enkeltspillere. Woodgate ble hentet for 9 millioner pund og gikk gratis da kontrakten utløp i sommer. Alan Hutton ble hentet for 10 millioner pund og solgt for 4 millioner pund. Kun Berbatov er blitt solgt med nevneverdig profitt, i nærheten av 15 millioner pund.

De ni gjenværende Comolli-signeringene har, med unntak av David Bentley, steget eller beholdt sin markedsverdi. Særlig har verdien på Luka Modric og Gareth Bale steget, begge har en markedsverdi på rundt 40 millioner pund. Dette gjør at regnskapet går opp, og at Tottenham i praksis får igjen et pund for hvert pund som ble brukt av Comolli.

For å sette dette i kontekst får Alex Ferguson igjen 1 pund for hvert 4 pund han bruker, Mourinho fikk igjen 1 av 13 i sin tid som Chelsea-manager og Arsène Wenger er den eneste manageren siden oppstarten i Premier League som kan skryte av å ha gått i pluss. Det at man går i minus på overgangsbudsjettet sier selvfølgelig ikke at man gjør dårlige signeringer, men er en indikator på at man handler gjennomtenkt og strategisk, både sportslig og økonomisk. En klubb som Tottenham har ikke de samme økonomiske musklene som Manchester United eller Chelsea som kan handle for å vinne titler. Økonomisk er resultatet meget godkjent av Comolli.

Så hva satt Tottenham igjen med etter tre år med Comolli som fotballdirektør?

Spillerstallen sank i gjennomsnittsalder, samtidig som kvaliteten hevet seg. Han må også få sin del av æren for den sportslige fremgangen under Harry Redknapp. Til tross for at klubben lå sist i Premier League da Comolli fikk sparken sammen med Juande Ramos og Redknapp tok over, hadde spillere som ble hentet av Comolli en viktig rolle i den sportslige fremgangen. I tillegg til en forbedret spillerstall har ikke investeringene påført klubben økonomisk tap. Riktignok er ikke alle signeringene gode, men totalpakken han leverte ved løpet av tre år må sies og være imponerende.

Som nevnt fikk Comolli sparken da resultatene uteble under Juande Ramos. Comolli dyttet den populære manageren Martin Jol ut i kulda, og var klar på at Ramos var hans mann. Da han ikke leverte fremgangen som var forventet måtte begge pakke sakene sine da Harry Redknapp tok over sjefsstolen. Redknapp var også klar på at han ville ha fullt ansvar for overgangene selv. Comolli tok avskjeden med Tottenham tungt.

«Da Daniel Levy(styreformann i Tottenham) ringte meg og fortalte at de ville gjøre endringer ble jeg meget skuffet. Jeg ble forelsket i klubben. Jeg var aldri i tvil om at spillerne var gode nok.» Uttalte Comolli da Tottenham kvalifiserte seg til Champions League.

«Den første som ringte meg etter jeg hadde fått sparken var Arsène, han fortalte meg at jeg hadde gjort en god jobb og at Tottenham ville nyte godt av mitt arbeid i fremtiden.»

Comolli reiste tilbake til AS Saint-Ètienne og jobben som sportsdirektør i den franske klubben.

Kritikk

 

Martin Jol var klubbens manager da Comolli ble ansatt og har i ettertid uttalt seg lite flatterende om franskmannen, både om tiden i klubben og måten han ble sparket på.

«Da Damien kom inn og erstattet Frank Arnesen ble alt forandret. Under Arnesen diskuterte vi alltid spillertyper og konkrete navn vi ville signere. Nestemann kan jeg ikke si det samme om. Mens jeg ville ha en venstreving og en rutinert midtbanespiller hentet han inn en spiss, en midtstopper og to midtbanespillere under 20 år. Den sommeren skjønte jeg at det kom til å bli veldig vanskelige arbeidsforhold fremover.»

«Allerede før sesongen hadde han bestemt seg for at Ramos skulle inn. Det hele var merkelig.» Uttalte Jol om hva som skjedde da han tok over Fulham denne sommeren.

 

Tilbake til England

Da ansettelsen var i boks uttalte John W. Henry at han hadde hatt samtaler med Comolli allerede før han kjøpte klubben, og at Comolli ville inneha en nøkkelrolle i veien videre. Noe som også kom frem på spørsmål om hva hans rolle ville innebære i sitt første intervju med klubben.

«Kort sagt alt som involverer fotball. Jeg vil ha daglig kontakt med manageren. Samtidig vil jeg jobbe tett med trenerteamet, de som jobber med videoanalyse, det medisinske apparatet, akademiet og ikke minst speiderne og hvordan vi skal finne de rette spillerne for Liverpool.»

Etter å ha arbeidet snart 20 år med internasjonal fotball er Comolli blitt en erfaren mann, og når Liverpool i fremtiden skal lete etter spillere som skal ta de tilbake til toppen vet han hva de ser etter.

«Ting har forandret seg siden jeg startet som speider. Før fokuserte vi på det fysiske og tekniske, mens vi nå lager et mer sammensatt bilde av spilleren. De mentale og psykologiske ferdighetene er blitt veldig viktig. For at en spiller skal være interessant må han oppfylle alle kravene vi stiller. Det går på alt fra rent fysisk til sosial intelligens.»

 

Talentuvikling i fokus

 

«Jeg har vært i klubber hvor juniorlaget driver med sitt, reservelaget noe annet og førstelaget noe helt annet igjen. Det må være en rød tråd gjennom hele klubben hvis man skal drive talentutvikling, samtidig må det gjøres individuelle avgjørelser for at hver enkelt har best mulig forutsetninger for å nå sitt potensiale. Det er en ekstrem utfordring å få spillere fra eget system inn på førstelaget, man ser det over hele Europa. Det er noe jeg og akademimanageren vil jobbe med for å utvikle.»

 

Et velfungerende samarbeid

 

Damien Comolli er nå inne i sitt tredje overgangsvindu siden han kom til Liverpool, og har allerede rukket å sette sitt preg på klubben. Vi tar en nærmere kikk på jobben han har gjort.

Roy Hodgson fikk ikke mange nye venner i Beatles-byen og måtte forlate klubben i starten av januar 2011. Comolli`s første store oppgave ble dermed å finne en erstatter. Kenny Dalglish var ønsket av mange som holder med klubben allerede før Hodgson kom, og fikk jobben som midlertidig manager. Med ny manager midt i et overgangsvindu måtte de planer som eventuelt var tilstede revurderes og det så lenge ut til å bli et stille overgangsvindu. Så eksploderte det, Torres og Babel forlot Anfield, mens Luis Suarez og Andy Carroll ankom. En vurdering av overgangene under Comolli kommer vi straks tilbake til.

Et godt samarbeid mellom styret, fotballdirektøren og manageren er som nevnt nøkkelen for at systemet med fotballdirektør skal fungere. I Tottenham skar det seg med Martin Jol og det ble starten på problemene.

I Liverpool virker det derimot som om det er enighet og harmoni som råder. De to har gitt flere intervjuer om hverandres arbeid og er tydeligvis fornøyd med hvordan samarbeidet fungerer så langt. Det er Dalglish og trenerteamet som i hovedsak identifiserer hvilke spillertyper de trenger, ut i fra disse ønskene bruker Comolli sitt brede nettverk og ekspertise for å finne de beste kandidatene innenfor de gitte økonomiske rammene. Disse spillerne blir så i fellesskap studert nøye, men den endelige avgjørelsen ligger alltid hos manager Kenny Dalglish. Klubbens eier John W. Henry styrer pengene, og har gjort ord til handling ved å støtte duoen med pund i overgangsmarkedet.

«Vi jobber sammen, diskuterer sammen og tar avgjørelser sammen. Vi prøver å signere spillere som vil ta Liverpool opp og fremover. For meg som manager er det fantastisk å ha en person som gjør den jobben han gjør og han har gjort en briljant jobb. Suarez og Carroll i januar-vinduet var bra business.» Sa Dalglish da vinduet stengte forrige januar.

Comolli var også fornøyd med tingenes tilstand da overgangsvinduet stengte for sommeren.

«Vi er meget fornøyde med hva vi har fått til i både dette og det foregående overgangsvinduet. Det er vanskelig å sette ord på støtten vi har mottatt fra styret i disse vinduene, de har investert penger vi ikke hadde regnet med og støttet meg og Kenny hele veien. Det viser at de har tillit til oss.»

 Artikkelen fortsetter under bildet...

Opprenskning og nytt blod

Fjorårets sommervindu ble hektisk for Comolli, hvor ni nye fjes kom inn portene på Anfield. På de to overgangsvinduene har Comolli allerede rukket å bruke rundt 130 millioner pund. Det er for tidlig å føre en dom over overgangene Comolli har hjulpet til med i Liverpool, men noen interessante ting kan man likevel trekke ut av det året han har jobbet på Anfield, for han er allerede i full gang med å sette sitt preg på merseysideklubben.

Mens mange spillere har kommet inn, har langt fler forlatt klubben.  Spillere på solide lønningsposer og lite spilletid har enten blitt solgt eller lånt ut, Kyrgiakos, Degen, Poulsen og Cole med fler har forlatt klubben for å gjøre plass på lønnsbudsjettet og samtidig få den riktige størrelsen på troppen. Gjennomsnittsalderen har også gått ned, noe som går igjen i de klubbene Comolli har vært involvert i.

Andy Carroll, som ble den dyreste britiske spilleren gjennom tidene da han ankom forrige januar er en overgang som har møtt mye skepsis. En ting som er sikkert er at ikke mange hadde troen på Gareth Bale etter to sesonger og 25 strake kamper uten seier i Tottenham. De har det til felles at de besitter ekstreme egenskaper og ble begge hentet av Comolli. Kanskje vil de også få mer til felles ved at Carroll får ut sitt utvetydige potensiale.

Det er for tidlig å vite hva sommerens signeringer leverer i Liverpooldrakta, men de kan sees på som en cocktail av Premier League erfaring med Craig Bellamy, Charlie Adam, Josè Enrique og Stewart Downing, med ett innslag engelsk talent i Jordan Henderson og ett hint eksotisk av spennendee Sebastian Coates. Signeringene forrige sommer viser tydelig at hovedmålet er å skape en konkurransedyktig stall som kan være med å kjempe om en plass i Champions League.

 

Vil tilbake til toppen

Et usikkerhetsmoment er om Liverpools strategi passer Comolli sin største styrke. Mens Liverpool i hovedsak har hentet inn spiller med erfaring fra England og Premier League, har Comolli størst kunnskaper om hva som beveger seg ute i Europa og resten av verden. Med unntak av Bale har hans beste signeringer vært hentet fra andre ligaer.

Bare tiden vil gi den endelige fasit på om Comolli er rett mann for John W. Henry’s nye Liverpool og hjelpe klubben tilbake til gamle høyder. Med sin kunnskap, nettverk og engasjement kan hans kompetanse være gull verdt for enhver fotballklubb. For Tottenham sin del bygget han opp grunnmuren til det som utviklet seg til klubbens første deltakelse i Champions League og en stall klassespillere som Luka Modric og Gareth Bale.  Etter de to første overgangsvinduene begynner grunnmuren i Liverpool også å se solid ut, og med støtte fra Henry vil Comolli gjøre sitt ytterste for å forsterke den hvert eneste overgangsvindu med godt overveide signeringer. Så gjenstår det å se om Kenny Dalglish er mannen som vil høste fruktene av hans arbeid, eller om det vil ta enda lenger tid før Liverpool kommer tilbake dit John W. Henry akter å føre de, helt til topps.

Skrevet av: Steinar Moe